Personlig - erfaringskompetanse

Litt om meg selv

Lenge før jeg utdannet meg til Traumeterapeut - allerede som tenåring - forstod jeg intuitivt at helbredelse kommer innenfra. Jeg oppdaget ved å åpne meg for den subtile indre veilederen at ressurser jeg trengte for å heles ble frigitt. Å bruke indre ressurser gav meg verktøy til å gjøre noe med det som var vanskelig. Det umulige ble en utfordring som kunne løses over tid.

Kunnskap om traumer begynte tidlig i livet mitt. Selv om jeg til å begynne med ikke hadde noe forhold til ordet traume kjente jeg godt til hva et traume gjør med kroppen og sinnet. I ettertid vet jeg nå at prosessen mot helhet og helbredelse er noe som kan komme til den som åpner seg for den. Nå forstår jeg at denne reisen startet for meg allerede som barn. Lek og kreativitet - som jeg fremdeles elsker - var med på å regulere nervesystemet mitt som var utsatt for enormt press. Leken var ikke bare en redning som en overlevelsesstrategi. Ubevisst var nok også leken et fristed der jeg gjennom kreativ utfoldelse også bearbeidet deler av hendelsene som overveldet meg. Det emosjonelle og fysiske stresset som hadde bygd seg opp fikk et utløp i den kreative leken.  Dessuten gav den kreative leken meg mange gode opplevelser i en vanskelig barndomstid. Gode vennskap i barndommen har også utvilsomt virket nærende og ressursbyggende. Det gav meg glede og lærte meg at tillit og trygghet fantes. Denne lyse motvekten til det mørke har rett og slett påvirket min fysiske og psykiske helse i et livsperspektiv! Jeg er av hjerte takknemlig for mine gode barndomsvenner!

Jeg elsket å være i kreativiteten og i leken. Bilder copyright, Siri Holth.

Ungdomstiden - sprekkene blir synlige

Bilde copyright, Siri Holth.

I ungdomstiden kom sprekkene i grunnfjellet mitt for alvor til syne. Da ble gode, ivaretagende, omsorgsfulle og annerkjennede relasjoner avgjørende. Det ble viktig med gode omsorgspersoner, som kunne tåle at jeg ble trigget, fortsette å være til stede når jeg hadde det vanskelig og vise forståelse for at jeg trengte rom og kontroll. Mennesker, både privat og offentlig, som lyttet, var anerkjennende og hadde respekt for mine grenser og min integritet, gav meg det rommet jeg trengte for å jobbe med mine indre sårede barnedeler. I ungdomsårene skrev jeg mye poesi og fikk på den måten god indre kontakt. Poesi ble et viktig verktøy for å forstå mine indre sårede barnedeler og bearbeide de vonde følelsene barnedelene bar på.   

 Da jeg ble voksen forstod jeg både intuitivt og gjennom kunnskap at flere av de indre barnedelene som hadde lidd stor overlast fremdeles var med meg. Å anerkjenne deres smerte og lære og kjenne ressursene som frigjøres ved å møte dem med åpenhet ble en naturlig del av å forstå meg selv. Det har gitt meg stor styrke. Jeg oppdaget at trening var en frigjørende kilde og ressurs. Å bruke kroppen fysisk gav meg glede, velvære og reduserte giftig stress. I tillegg ble det lettere å holde fokus på det som var viktig for meg. Det var som en døråpner inn til kreativitet, glede og motivasjon. Jeg elsker fortsatt å løpe i naturen, frigjøre innestengt energi, ta inn ny energi og la kreative ideer utspille seg.

Som voksen gikk jeg enda mer bevisst inn for å snu den negative spiralen av destruktivitet jeg var kommet inn i uforskyldt som en følge av barndomstraumer. Da jeg gjennom mitt møte med Intensjonsmetoden og traumeteori ble kjent med mulighetene som lå i epigenetikken ble jeg enormt begeistret! Det er jo fantastisk motiverende å vite at til og med genene kan endres over tid når jeg tålmodig og aktivt reparerer sårene i sjelen. 

Å være i kreativitetens kilde gir meg fremdeles glede og avspenning i hverdagslivet. Kreativiteten er en skaperkraft som åpner veien inn til det autentiske. Jeg liker å dykke ned i kompleksitet, oppdage sammenhenger på kryss og tvers og finne overraskende løsninger. Som en bisak oppdaget jeg at ved å bruke hjernen aktivt på denne måten frigjøres signalstoffer som er helsefremmende. Når det gjelder utfordringer generelt, har livet lært meg å møte dem som muligheter til utvikling og læring. 

Bilder copyright, Siri Holth.

Jeg lærer og har lært mye av mennesker rundt meg ved å se og oppleve hvordan de lever livene sine. Gode relasjoner og ekte venner er svært viktig i livet mitt. Å veksle mellom å få, ta i mot støtte og gi støtte er så viktig. I sunne relasjoner deles varme, tid og romslighet som gir gode vekstvilkår. Jeg har vært så heldig å ha verdifulle, støttende medmennesker i livet mitt helt siden jeg var barn. Uten dere ville jeg ikke kommet til posttraumatisk vekst. Jeg vil for alltid være dypt takknemlig helt ned i hjerterota for alle de gode menneskene som på ulike måter har hjulpet meg til å hjelpe meg selv og lært meg å være glad i meg selv slik jeg er. Dere har en stor plass i hjertet mitt! Og dere er MANGE der ute! 

For meg er helbredelse en livslang prosess. Erkjennelse og anerkjennelse av levd liv på godt og vondt frigjør og gir rom for vekst og utvikling. Altså ikke ved å gå utenom smertene eller dempe symptomene, men gå dem i møte, gå igjennom og så komme styrket ut på den andre siden. Ja visst tar det tid - jovisst er det smertefullt - men det går fremover! Og det er spennende å oppdage hva som åpner seg av muligheter når jeg våger å låse opp!

Når jeg forandrer den indre relasjonen til meg selv endres de ytre relasjonene til mennesker rundt meg - jeg oppdager støtte, velvilje og ressurser i andre fordi dørene åpnes i meg selv. Det er en spennende prosess!

Ettersom jeg har fordypet meg i kunnskap om utviklingsteori, tilknytningsteori og traumeteori har jeg fått mange a-ha opplevelser. At lek brukes i traumeterapi, at skriving brukes i bearbeidelse av traumer, at fysisk trening er som medisin for organismen, at trygge relasjoner er reparerende....det stemmer jo med teorien....men den indre kreative veilederen som åpner dørene til en helbredende reise gjennom kroppens fornemmelser, sanser og følelser og siden opp til tanker og refleksjoner har dette som en innebygd kunnskap. Både fysiske og psykiske sår heles først fysisk og deretter mentalt, altså nedenfra og opp. Gjennom å følge det autentiske sunne jegets intensjoner er det mulig å hele dype sår. 

Mine erfaringer har gjort meg oppmerksom på hvor viktig det er å støtte mennesker i å støtte seg selv - støtte dem i å lytte til den indre stemmen som vet veien. Ikke være belærende, men ydmyk i møte med mine medmennesker. Stille spørsmål og lytte; Hva har akkurat du behov for, for å heles? Det er ingen riktig fasit eller quickfix. Løsningen er å finne i hver enkelt om vi bare lytter og øver oss i tålmodighet! For ting tar tid.

Bilder copyright, Siri Holth.