Hvorfor valgte jeg yrket Traumeterapeut ?
Min vei til yrket som traumeterapeut
Yrkesfaglig er mitt interessefelt helse der menneskets helhet er i sentrum. Da jeg ville utdanne meg videre begynte jeg å lete etter en helsefaglig retning som tok hensyn til denne helheten. Ved å se kunnskapen om utviklingsteori, tilknytningsteori og traumeteori i sammenheng ble det etterhvert tydelig hvor kompleks organismen er og hvorfor helhetsperspektivet er så viktig ved bearbeiding av overveldende erfaringer. I helsesystemene går ofte denne helheten tapt gjennom det kunstige skillet mellom det fysiske og det mentale.
I min søken i det offentlige utdanningssystemet overrasket det meg at jeg ikke fant en utdannelse som forente dette perspektivet i utøvelsen av yrket på en konkret måte. Et samtidig fokus på kropp og den tilhørende psyken er jo avgjørende - noe både egen erfaring har lært meg og kunnskapen fra nyere forskning innen traumeteori, utviklingsteori og tilknytningsteori.
Til slutt fant jeg en helhetsfokusert utdannelsesretning i det private. Hos Institutt for traumearbeid i Oslo.
I mai 2022 var jeg ferdig ved videreutdanningen ved Institutt for traumearbeid i Oslo. I avslutningsoppgaven hadde vi øvingsklienter og viste gjennom det hvordan vi praktiserte intensjonsmetoden med utgangspunkt i traumeteorien. Det var ekstra hyggelig å få denne kommentaren av leder for utdanningsinstituttet; Det er en fornøyelse å lese hvordan du følger intensjonsgiver og har forstått traumeterapeutens oppgave. Temaene i avslutningsoppgaven min var tilknytningstraumer i et flergenerasjonelt perspektiv og kompleks PTSD sett i lys av traumeteori og metode. Ønsker du å lese utdrag av oppgaven, er det å finne under Blogg på nettsiden.
Hva er det ved intensjonsmetoden som gjør at den fungerer?
1 Intensjonsmetoden er helhetsfokusert og årsaksorientert. Kropp + Psyke = Enhet
En traumeteori som orienterer seg mot hvilke konsekvenser overveldende erfaringer har for psyke og kropp og samspillet mellom dem, virker helt logisk for meg. Egen forståelse ut i fra kunnskap og erfaring med at det fysiske og mentale påvirker psyken gjensidig sammenfaller både med traumeteorien vi lærte og med intensjonsmetoden. Heling av dype sår kan bare skje når kropp og psyke som brøt kontakten med hverandre da den overveldende hendelsen inntraff oppretter kontakten med hverandre igjen. Når årsaken til lidelsene bearbeides, kan dype sår begynne å gro. Dype traumer løser seg ikke opp ved kognitiv samtaleterapi alene.
Det begeistrer meg hvordan intensjonsmetoden er spesielt godt designet for å komme forbi de avledende og aktive overlevelsesdelene slik at sansninger, fornemmelser, følelser og tanker som ble splittet fra hverandre i hendelsesøyeblikket kan gjenforenes med det sunne jeget. I gjenforeningen føler det sunne jeget erfaringen fysisk og mentalt; fornemmer, føler og sanser. Erfaringen oppleves sammenhengende, blir forståelig og jeg får en følelse av at erfaringen er tilbakelagt. Hendelsen er ikke lenger et overveldende levende uavsluttet minne. Sprekkene begynner å gro sammen igjen. Enheten mellom Kropp og psyke vokser.
2 Intensjonsmetoden kan være: reparerende i forhold til relasjoner
Intensjonsmetoden er for mange et godt verktøy å bruke ved bearbeiding av relasjonsskader.
Først og fremst er en trygg og tillitsvekkende terapeutisk relasjon viktig for å åpne opp for heling. Tidlige traumer oppstår i utrygge relasjoner og må derfor heles i trygge relasjoner.
God traumeterapi handler om å få tilbake en god, stabil og trygg relasjon til seg selv og ut ifra det bygge sunne relasjoner til andre. Intensjonsmetoden er et verktøy som vil kunne støtte deg i å finne tilbake til mer og mer av ditt autentiske jeg og din frie vilje - den kan støtte den gode relasjonen til deg selv. Når relasjonen til meg selv blir sterkere er jeg mer og mer til stede i meg selv. Da vil jeg lettere oppdage hvilke relasjoner utenfor meg selv som er gode eller dårlige for meg.
Generasjonsoverføringen av skadelige tilknytningsmønstre kan bli brutt. Utrygge tilknytningsstiler fra egen barndom som kan være preget inn i psyken som et ubevisst mønster kan avdekkes. Gjennom dyp terapi kan de bli bevisste og oppløses slik at destruktive tilknytningsstiler ikke repeterer seg ubevisst videre.
3 Intensjonsmetoden kan være: forebyggende
Traumer som ikke blir bearbeidet i mor og far kan gå videre til barna både på det bevisste og ubevisste plan. Å gå gravid, føde og være mor og far er veldig fysisk. Småbarnstiden innebærer barseltårer, lite søvn, barnegråt, masse nærhet, barnets konstante avhengighet av deg (lite luft), osv. Slike faktorer kan lett trigge mentale og fysiske kroppsminner som ligger lagret i kropp og sinn hos mor og far. Da kan det oppstå situasjoner hvor det kjennes umulig å være til stede for barnets behov som forelder. Barnet må kanskje i stedet oppfylle foreldrenes behov for f.eks å holde avstand, for på den måten å oppnå en form for oppmerksomhet og tilknytning. Når barna må sette foreldrenes behov fremfor sine egne blir barna omsorgsgivere i stedet for omsorgsmottakere.
Å komme til kort som mor og far fordi jeg selv ikke fikk det jeg trengte som barn eller fikk noe jeg ikke skulle ha er særdeles vondt og smertefullt å erkjenne, kjenne på og bearbeide. Samtidig er det ved nettopp å bearbeide dette - det som du ikke kan noe for - men som likevel har skapt smerte både for deg selv og barnet ditt - at din kapasitet til å omfavne dine egne barn vil vokse.
Den beste måten å bygge en god og trygg barndom i et samfunnsmessig perspektiv er derfor å gi foreldre - og helst før de får barn - en mulighet til å bearbeide sine egne barndomssår. De dype sårene som er lagret i kroppens sanser, fornemmelser og følelser.
Foreldre som selv er traumatisert bør ikke lastes for sin utilstrekkelighet. De bør heller tilbys terapi som gir dem muligheter til å ta ansvar for og bearbeide egne vonde overveldende erfaringer. Når de slik tar vare på seg selv kan de også i større grad møte barnas behov. Når traumatiserte deler blir integrert i det sunne jeget frigjøres enormt mye energi. Den energien trenges for å støtte, ta vare på og beskytte i foreldreskapet. Klarheten egen integrering gir trenges for å se klart og handle riktig som mor og far. En smertefull barndom behøver ikke å gå i generasjoner!
4 Intensjonsmetoden kan virke: avskammende
Intensjonsmetoden i gruppe er godt egnet for å avdekke og legge fra seg skam. Å bli vist forståelse og få støtte i et trygt rom der deltakerne anerkjenner hverandres sårede barnedeler, uansett hvordan de fremstår, har en egen kraft og evne til å avkle skammen. Det er frigjørende! Energi som er brukt på å krympe seg sammen blir tilgjengelig for livsutfoldelse!
5 Terapeuter som jobber med egne blinde flekker blir tryggere terapeuter - god faglig terapeutisk utvikling og praktisk veiledning i fokus
Traumeterapeuter som gjennom utdannelsen har jobbet med egen biografi gjennom veiledning, blir tryggere terapeuter. Som praktiserende traumeterapeut er det viktig at terapeuten selv går i kontinuerlig veiledning vedrørende egen praksis hos en veileder. I veiledningsgrupper for traumeterapeuter er spesielt fokuset på den terapeutiske holdningen og faglige utvikling viktig. Det gir muligheter for en kontinuerlig faglig og fagetisk utvikling. Terapeuten skal møte hver klient som et individuelt unikt autonomt subjekt med åpenhet og respekt uavhengig av livssyn eller politisk ståsted.
Fordypningsfelt
Intensjonsmetoden kan være anvendelig i bearbeidelse av et bredt spekter av overveldende erfaringer et menneske kan oppleve; tap, fysiske og psykiske overgrep, vannskjøtsel, ulykker, overveldende fødsler, å være et uønsket barn, naturkatastrofer, overveldende erfaringer i ulike systemer, utviklingstraumer osv.
Det er likevel fagområder jeg har fordypet meg mer i. Det gjelder spesielt seksuelle overgrep, utviklingstraumer og komplekse traumer som gir utslag i komplekse posttraumatiske lidelser (PTSD).