Å sammenføye sprekker i barndommens grunnfjell

Erfaringer i kropp og psyke - byggesteiner i din identitet 

Alle erfaringer du har gjort fra du ble til i mors mage og frem til i dag ligger lagret som ubevisste og bevisste minner i deg som et "puslespill". Hver brikke av enkelthendelser har en fysisk og mental komponent erfart i kropp og sinn. I de første årene er organismen (materie, energi og informasjon) i enorm utvikling. Informasjonssystemet psyken, som er en del av organismen, bruker tidligere bevisste og ubevisste erfaringer som et fundament den bygger videre på. De tidligste erfaringene modellerer mønstre som organismen senere styrer etter ubevisst. 

En stabil og trygg grunnmur bygges der symbiotiske behov møtes og behov for autonomi støttes etter situasjonen barnet er i og dets alder. Å bli elsket og støttet gir de beste betingelsene for et godt samarbeide mellom kropp og sinn om utviklingen av jeget - din autentiske identitet - et levende, integrert subjekt. Enheten mellom psyke og kropp er nødvendig for utviklingen av en hel identitet. En helhetlig identitet fremmer god helse der psyke og kropp hører sammen og spiller på lag. 

Fra høyt stress til traume

I det øyeblikket en hendelse stresser kroppen og sinnet i den grad at du kjenner deg fullstendig overveldet bryter den gode informasjonsflyten mellom materie, energi og sanser, tanker og følelser sammen. Jo mindre vi er jo færre ressurser har vi til rådighet for å håndtere overveldende hendelser. Når våre eksistensielle behov for kjærlighet og beskyttelse som barn ikke blir møtt, kan stressnivået bli så høyt i organismen at psyken må stenge den fysiske og mentale opplevelsen ute for å overleve. Jeg i kroppen og jeg mentalt klarer ikke lenger å forholde seg til det som skjer som en enhet.  Traume inntreffer i det psyken må dele seg. Psykens enhetlige struktur i hendelsen fragmenteres.

Psyken splittes for å overleve

Å holde jegets fysiske erfaringer i kroppen (sansemessige fornemmelser og følelser av; skam, smerter, redsel osv.) og de tilhørende erfaringene jeget opplever mentalt (følt mental smerte av avvisning, skam, redsel, ensomhet osv.) fra hverandre slik at bevisstheten ikke kan sanse og føle hendelsen helhetlig sikrer overlevelse i situasjonen. Denne overlevelsesstrategien er den eneste muligheten organismen har for å beskytte det sunne jeget. For ytterligere å beskytte jeget mot å huske (hele eller deler av) hendelsen sørger overlevelsesdeler i psyken for at de kroppslige og mentale følte erfaringene som ble separert under hendelsen også hver for seg igjen blir delt opp i enda flere adskilte minnebrikker. 

Overlevelsesdelene har gjort jobben sin når hendelsen har tapt sin enhetlige sammenheng  ved at den ikke har tilknytning til jeg-bevisstheten. Bare med denne forsvarsmekanismen er det mulig å fortsette å overleve i en hverdag som er truende og farlig; "Så lenge jeg ikke føler, sanser og tenker skjer det ikke."

Psyken splittes i tre deler - spaltingsmodellen

Når traumet inntreffer splittes psyken under hendelsen i tre strukturer som alle er deler av jeget; sunt jeg, traumatisert jeg og overlevelses jeg ->

1 Sunt jeg - sunn del (der kropp + psyke = enhet) dvs den delen av jeget der erfaringene er integrerte og således danner grunnlaget for videre sunn utvikling

2 Traumatisert jeg - traume del (sanser, føler og fornemmer den overveldende erfaringen fysisk og mentalt) overveldende uintegrerte erfaringer som ikke smelter sammen med det faste grunnfjellet og derfor ikke blir en del av den videre utviklingen

3 Overlevelses jeg - overlevelsesdel (beskytter sunn del mot å kjenne på fysiske og emosjonelle smerter som erfares i traumedel: passer på at de fysiske og mentale erfaringene ikke kommer i kontakt med hverandre og slik når inn til jegets bevissthet. Unngår på den måten at den vonde, skremmende hendelsen, som fordi den ikke er integrert fortsatt truer som en levende vond og skremmende opplevelse - gjør alt for å unngå at den på nytt kan erfares i sin helhet som et levende minne - bare i fragmenter uten mening og sammenheng. Avviser signaler (symptomer) fra traumedelene da overlevelsesdelene fremdeles tror at den hele sannheten, fortsatt vil overvelde det sunne jeget her og nå, slik den gjorde den gang da.

Konsekvensene av å leve med en splittet psyke

Så lenge overlevelsesdelene ved hjelp av en rekke kreative overlevelsesstrategier holder traumedelenes erfaringer unna den sunne delen så; 

1 eksisterer organismen i en konstant alarmmodus og aksjonsiver

2 kommer stressnivået i stadig ubalanse og forstyrrer samarbeidet mellom den fysiske kroppen og psykens tilknytning til den - et samarbeide som er viktig for en sunn enhetlig fysisk og psykisk helse. Giftig stress utløses og påvirker hele det psykosomatiske nettverket som psyken er vevd inn i. (se modell under)

3 Det sunne jeget (der kropp og psyke er tilknyttet og samarbeider) mangler viktige deler som er nødvendige for mening og sammenhenger det trenger som grunnlag for videre sunn identitetsutvikling.  

Spaltingen av det opprinnelige hele sunne jeget i erfaringsøyeblikket medfører at opplevelsen ikke blir integrert som en bevisst erfart tilbakelagt hendelse. Traumedelene fryser fast i alder i dette erfaringsøyeblikket og opplever stadig at de er i fare. De kan bare oppleve at faren er over ved å føle det bevisst. Da først kan de falle til ro hos det trygge sunne jeget der de hører hjemme. Nye erfaringer som blir tilgjengeliggjort for det sunne jeget, oppdaterer og justerer lagret informasjon fra eldre erfaringer på bakgrunn av den nye informasjonen. Men når traumatiserte uintegrerte minner (ofte ubevisst) tar over styringen til vårt sunne jeg i hverdagen (vår Identitet bygget på integrerte livserfaringer) bytter kaos og stress plass med trygghet, menig og sammenheng. Det som i praksis skjer da er at vårt autentiske jeg som oppfatter virkeligheten her og nå slik den faktisk er, erstattes av den traumatiserte delen av jeget vårt som opplever virkeligheten her og nå gjennom fortidens virkelighet der og da. Gjennom grunnfjellets sprekker kommer minnene (traumatisert jeg) i berøring med nåtiden. Virkeligheten her og nå oppleves da gjennom de lagrede traumatiserte sansningene, fornemmelsene og følelsene. 

Fordi det meste av dette foregår på et ubevisst sansemessig plan, kan ikke samtale skape endret trygghet gjennom kognitiv terapi alene. Justeringen må skje nedenfra og opp. Gjennom å sanse, fornemme og føle trygghet, kjenne og føle på at faren er over både fysisk og psykisk.

Fortid lever i nåtid - Posttraumatisk stress

De traumatiserte sårede barnedelene er ikke borte fra underbevisstheten. Hver gang du kommer i berøring med dem både subtilt og direkte, både ved ytre og indre triggere i hverdagslivet, fortsetter de godt trente beskyttende overlevelsesdelene av jeget å reagere. For disse overlevelsesdelene som var så viktige å ha for å overleve den gangen, tror fortsatt at det sunne jeget kan bli skadet ved å komme i berøring med traumedelene. For overlevelsesdelene representerer traumedelene, så lenge de ikke er integrert, fortsatt en helt reell fare for traumatisering av det sunne jeget. For å beskytte det sunne jeget fra å føle og kjenne på "det farlige" ubehaget og smertene fra traumedelene, går de til aksjon med unngåelse, virkelighetsflukt, kontrollerende adferd, ulike former for bedøvning eller avledning. Overlevelsesdelene er helt overbevist om at det er farlig om de ikke stenger sanser og følelser fra traumedelene ute  - at det fremdeles vil føre til overveldelse.

De må være på jobb 24/7 så lenge det sunne jeget ikke har vist seg å være sterk nok. Sterk nok til å sanse, føle og romme den følte sannheten av de smertefulle erfaringene de traumatiserte barnedelene bærer på. Først når Jeget er klar for å føle og integrere det smertefulle, vil overlevelsesdelene falle til ro og har fullført sin viktige oppgave - å redde ditt sunne jeg fra overveldelse! Inntil du omfavner traumedelen med ditt sunne jeg tror denne sårede delen i deg fremdeles at den er liten, forsvarsløs og alene. 

Når traumedelen automatisk går i fryktfrys modus og overlevelsesdelen plutselig går i alarmberedskap i hverdagslige situasjoner som egentlig skulle være trygge, blir det sunne jeget forvirret. Sanser, fornemmelser og følelser stemmer ikke overens med situasjonen her og nå. Sett i lys av at uintegrerte traumer lever sitt liv bak bevissthetsterskelen vår stemmer kanskje sansene, følelsene og tankene med situasjonen likevel? Noe her og nå minner deler av deg om det som skjedde der og da. Fordi hendelsen fra fortiden er fragmentert kan du kanskje huske hendelsen uten sanser, følelser og fornemmelser eller du kan kjenne sanser, følelser og fornemmelser uten at du husker hendelsen. Ditt sunne jeg trenger imidlertid sammenheng og mening - hele bildet - alle brikkene som tilhører hendelsen! JEG trenger den følte sannheten og virkeligheten fra fortiden for å forstå, kjenne og være til stede i virkeligheten og sannheten her og nå.

Overlevelsesstrategiene hadde en gang en livsviktig funksjon. Takket være dem kunne du overleve! Men konsekvensen for traumedelene ved å bli brutalt avstengt fra jeg-bevisstheten gang på gang når de fremdeles roper om hjelp her og nå er katastofale! Å ikke bli møtt på de eksistensielle behovene for trygghet i situasjonen av en voksen (som nå er deg selv) gjentar seg hver gang du avviser dem! Det er som å bli sittende fast i et levende uavsluttet mareritt. De bortgjemte sårede barnedelene blir bare mer og mer sinte, sårede, redde og ensomme når overlevelsesdelene av jeget avviser dem. Det som i utgangspunktet var en fantastisk overlevelsesstrategi har blitt et hinder for å leve, elske og bli elsket her og nå.

Generasjonsoverføring av traumer

Mange foreldre kan oppleve å bli trigget, både bevisst og ubevisst, når barna deres kommer i den alderen de selv var i når de erfarte overveldende hendelser. Å oppleve barna sine, som en elsker, som en stressfaktor, er i seg selv svært smertefullt. Det kan bli vanskelig og noen ganger umulig å være til stede med barna sine. Foreldrene klarer ikke der og da å møte barnas behov fordi de selv vender tilbake til sitt indre barn i situasjonen. Mor og far reagerer ut i fra sårede barnedeler i seg selv fra den gang da. Spesielt når dette foregår ofte og ubevisst kan samspillet i tilknytningen mellom foreldre og barn forstyrres. På den måten kan traumer videreføres til neste generasjon. 

Måten våre egne foreldres møtte oss på gjennom holdninger og handlinger dannet et tilknytningsmønster på godt og vondt. Dette mønsteret tar vi med oss ubevisst videre i samspillet med våre barn. Destruktive handlingsmønstre og holdninger som påførte oss smerte er ofte ubevisste for oss. Slike ubevisste innlærte mønstre kan bare oppdages og justeres på et dypere plan der det ubevisste blir bevisst. Uten justeringer kan vi ubevisst og ufrivillig overføre et mønster der behov for sunn symbiose og sunn autonomi ikke blir møtt. 

Veien tilbake til helhet

Det første og viktige skrittet mot å bli hel igjen er å se at symptomene og triggerne har en årsak og sammenheng. Barnedeler i deg som fremdeles bærer på erfaringer med frykt, sorg, savn, forlatthet, smerte, avsky, avvisning og skam søker din hjelp for å komme ut av ensomheten og hjem til deg. I dag, som voksen, har du mange flere ressurser til rådighet som du ikke hadde som barn.

Ved å møte og føle dine indre barnedelers behov som aldri ble møtt og anerkjenne overveldende smerte  - vise barnedelene som ikke fikk utvikle og utfolde seg, empati, medfølelse og forståelse med sunne deler av jeget som har utviklet seg videre - så kan du brikke for brikke finne bitene og legge brikkene på plass igjen i deg selv.

Traumer heles når roten til symptomene avdekkes og de fragmenterte fysiske brikkene og de fragmenterte mentale brikkene som tilhører den samme avspaltede hendelsen blir puslet sammen igjen med det sunne jeget det ble avspaltet fra. Hendelsen kobles sammen til en enhetlig jeg-struktur. Den psykiske strukturen i erfaringen blir hel. Erfaringene som ble avspaltet under den traumatiserende hendelsen(e) knyttes til jeget og danner en helere og helere identitet - struktur for struktur. Ettersom brikkene faller på plass i din identitet kan du i tiltagende grad sanse, fornemme, føle og tenke med en større helhet av deg selv.

Minnene skal ikke og kan ikke fjernes - men erfaringene kan bli integrert som en bevisst del av deg og ikke som noe utenfor deg selv som styrer dine fornemmelser, sanser, følelser og tanker ubevisst. Sprekkene i barndommens grunnfjell kan sammenføyes en etter en. 

Når materie og psyke har en god tilknytning til det sunne jeget reguleres hele organismen mot sunn symbiose og sunn autonomi! Til psykisk og fysisk helse som en sunn enhet! Da er du til stede i din egen kropp og vil utvikles fra å bare kunne overleve til å mer og mer å kunne leve her og nå!