Modeller

Når hendelser overvelder organismen mister sanser, følelser, tanker og fornemmelser kontakten med hverandre og helheten i opplevelsen går tapt. Slik kan vi overleve overveldende erfaringer.

Konkret morskjærlighet. En sunn identitetsutvikling kan skje der barnets eksistensielle behov blir møtt.

Traumetrias: Hvordan kan man utvikles til å bli overgriper?

Holistisk modell, årsaksbasert: Hva skjedde med deg?

Skolemedisinsk modell, diagnosebasert: Hva er galt med deg?

Når eksistensielle behov for kjærlighet ikke møtes i barndommen mister vi oss selv

Når barnets behov for autonomi etter barnets alder møtes, utvikler det en sunn autonomi.

Relasjoner berøres av traumer

Med intensjonsmetoden er det mulig å nå minnene du har glemt, men som kroppen husker.

Å bli avvist kjennes både som en fysisk smerte i kroppen og som psykisk smerte. Å bli avvist av sin egen mor lagres som et dypt traume i organismen.

Det psykosomatiske nettverket og dets undersystemer.Den fysiske kroppen og psyken er vevd sammen og påvirker hverandre gjensidig. Erfaringer påvirker hele vår organisme fysisk og psykisk samtidig.

Tilstander psyken kan befinne seg i. Kjenner vi oss trygg er det lettere å være tilstede.

fig. av Prof. Dr. Franz Ruppert. Spaltingsmodellen.

Sunt eller innviklet forhold?

Barndommen trenger ikke gå i generasjoner dersom sårene heles før de går videre til neste slektsledd.

Vi snakker aller mest med mimikk, kropp og følelser.

Å sette sammen bitene igjen til en hel identitet. Integrering av traumer.

Vi utveksler informasjon gjennom følelser.

Jo mindre ressurser vi har til rådighet i møte med overveldende hendelser, jo dypere kan vi bli traumatisert.

Å integrere alle delene av en overveldende erfaring er nødvendig for å bli hel igjen.

Når behovene for symbiose og autonomi møtes er grunnlaget for vekst til stede.

Hva er karakteristisk for en sunn psyke?

Hva er karakteristisk for de traumatiserte delene i psyken?

Når smertene er for vonde å ta inn over seg aktiveres overlevelsesdelene.

Hva rammer psyken til et barn som ikke er elsket? Hva er karakteristisk for de traumatiserte delene i psyken ved et symbiosetraume?

Hvordan kan et barn som ikke blir elsket overleve psykisk? Hva er karakteristisk for overlevelsesdelene i psyken ved et symbiosetraume?

Konfliktfylte relasjoner tapper oss for energi og kan gå ut over helsa vår. Varme, trygge relasjoner er helsebringende. Å henge fast i familieinnviklinger eller finne sin egen identitet? Er det mulig å bygge en sunn identitet på tross av vonde barndomserfaringer?

Uten å bearbeide egne sår kan jeg ubevisst påføre andre sår fordi jeg ikke er til stede i meg selv.

Fortrengte minner er som sorte hull i identiteten vår. Erfaringer vi ikke har tilgang til kan påvirke vår fysiske og psykiske helse.

Med vår vilje til oppklaring med støtte i vårt sunne jeg er det mulig å nå inn til uintegrerte minner og integrere dem i vår identitet.

Når erfaringer overvelder organismen overlever den ved å holde de ulike delene av erfaringen fra hverandre og slik unngår bevissthetens lys. Det vil si at tanker, følelser, fornemmelser, sansninger fragmenteres i biter og slik mister opplevelsen sin sammenheng.

Tyr jeg til trøstende løgner når virkeligheten og sannheten er så smertefull at jeg ikke makter å forholde meg til den?

Mors stress og følelser går over i barnet.Barnet i magen påvirkes ikke bare av hva mor spiser, men også av hva hun føler.

Et barn som ikke blir elsket vil utvikle en rekke strategier i sitt forsøk på å få kjærlighet.