Kommentar til dagens artikkel i Vårt land

Sitat fra dagens artikkel i Vårt land som omhandler ivaretagelse av klientens tro/spiritualitet i terapirommet: Sitat; «Norsk psykologforening følger de felles etiske prinsippene for nordiske psykologer. Disse er svært tydelige på at psykologen ikke skal forsøke å endre pasienters livssyn.»

Her er mitt innlegg i kommentarfeltet tilknyttet denne artikkelen:

Å overholde dette er særdeles viktig i terapisammenheng. Klienten er ekstra sårbar i terapirommet. Som terapeut/psykolog bør man være helt bevisst på å ikke misbruke sin makt feks ved å forsøke å forlede klienten til å endre sitt livsyn ved at terapeuten gjennom ord og handlinger viser negative holdninger til klientens livssyn i terapirommet.

En klient kjenner når vedkommende blir møtt med respekt og omtanke i forhold til sitt livssyn eller om terapeuten/psykologen møter klienten med negative holdninger med hensyn til personlig tro.

Terapeuter/psykologer som har høy bevissthet rundt sine holdninger og etiske praksis, er bedre rustet til å ivareta klientens integritet og selvbestemmelsesrett også når det gjelder vedkommendes personlige tro.

Å ikke kunne forvente å møte respekt og omtanke for sitt livssyn hos terapeuter og psykologer, tenker jeg er en velbegrunnet frykt mange klienter har i dag. Kanskje er denne frykten årsaken til at klienter unnlater å ta opp tro i terapirommet? Klienter som opplever troen som en ressurs ønsker ikke at troen deres blir sykeliggjort og tråkket på av menneske de søker hjelp hos. Det blir ekstra vondt og smertefullt når den som skal hjelpe til og med håner og sykeliggjør noe som er kjært og verdifullt for klienten!

At det hender at terapeuter/psykologer tillater seg å forsøke å påvirke klienter til å endre sin personlige tro gjennom psykologiske teorier og terapiformer tenker jeg er alvorlig. Vi som møter mennesker i sårbarhet og krise har et spesielt ansvar for å møte disse menneskene med respekt og omtanke, også i forhold til deres personlige tro.

Klientens autonomi og integritet skal alltid støttes og ivaretas! Vi må aldri utnytte vår makt gjennom kunnskap og kompetanse til å utøve press på klientenes trosfrihet!

Rett før årsskiftet valgte jeg å trekke meg fra styret i Norsk traumeterapeutforening (NTF) da jeg opplever at foreningen ikke ivaretar foreningens egne etiske retningslinjer som har med klientenes trosfrihet å gjøre; «Traumeterapeuten behandler klient/intensjonsgiver med respekt og omtanke. Dette gjelder blant annet i forhold til klientens livssyn, ivaretakelse av vedkommendes integritet og selvbestemmelsesrett.»

Når trosfriheten ikke ivaretas i terapirommet kan det få alvorlige følger for klienten. Her er noen eksempler;

Om terapeuter/psykologer gjennom faglig fellesskap og psykologiske teorier finner støtte til å tolke klienters livsyn som traumatiserende for dem, vil terapeuten kunne stå i fare for å kjenne det riktig å fravike sitt etiske ansvar med å ivareta klientens integritet og selvbestemmelsesrett med hensyn til klientens tro. Klientene til disse terapeutene/psykologene står dermed i fare for å bli dypt krenket av sine terapeuter i terapirommet. I alvorlige tilfeller kan også retraumatisering bli resultatet for klienten.

I terapeutiske miljøer der fordommer mot bestemte livssyn understøttes faglig gjennom psykologiske teorier kan klienter som har et livssyn som ikke er «godtatt» stå i fare for å ikke når frem med sine utsagn, meninger og poenger. Deres integritet og autonomi mister sin gyldighet med bakgrunn i deres personlige tro.

Risikoen for at klienten blir tolket i terapirommet, fremfor å bli lyttet til, kan bli stor. I gruppeterapi kan noen bli hørt, andre kan forstummes eller marginaliseres.

Fra et psykologisk perspektiv er trygghet og anerkjennelse sentrale ingredienser i sunne terapeutiske relasjoner. Hvis troende klienter føler fravær av grunnleggende aksept for deres personlige tro, samt økt skeptisme for deres tro, kan selv positiv kritikk av usunne religiøse dogmer oppleves negativt og foraktende for disse.

En klient som har erfart å bli utsatt for fysisk og psykisk vold av mennesker som har forankret sin voldsutøvelse i religion har behov for å møtes ut i fra sitt eget perspektiv, egen autonomi og egen integritet. En terapeut/psykolog skal kunne ta klientens perspektiv uten å tolke inn egne subjektive holdninger og personlige erfaringer. I gruppeterapi skal terapeuten kunne møte den ovennevnte klienten med åpenhet uten ved det å ugyldiggjøre andre klienters eget perspektiv, autonomi og integritet som feks har erfaringer i kontakt med religion som utviklende for deres personlige identitet. For begge klientene kan befinne seg i samme terapigruppe.

Det er ikke terapeutens/psykologens oppgave å diktere hva som er innenfor og utenfor når det gjelder klienters personlige tro, men å ivareta at alle klientene i en gruppe får kjenne at de er inkludert uavhengig av religiøst eller politisk ståsted.

Som klient burde det vært en selvfølge at du kunne forvente at terapeuten/psykologen møter deg med respekt for din rett til eget livsyn, dvs. å møte deg med din personlige tro med åpenhet og ikke med fordomsfulle holdninger, uansett om terapeuten selv er troende eller ikke. Beklageligvis er ikke dette alltid praksis!

Det er ingen grunn til å selv å ikke vise respekt for menneskers trosfrihet i kampen mot overgrep som skjer i religionens navn.

Om psykologer, terapeuter og terapeutiske miljøer ønsker bedre ivaretagelse av klientenes sikkerhet, integritet, ytringsfrihet og trosfrihet i terapirommene burde det vel være av stor interesse å se og høre hvordan klientene selv opplever hvorvidt dette blir ivaretatt? Her finnes nok mange mulige tilnærminger - feks anonyme spørreundersøkelser der klientene kan svare fritt og uhindret av frykt.

Vi må for all del ikke komme i den situasjon at vi som skal støtte mennesker til å bygges opp igjen etter å ha fått sin integritet krenket blir en fortsettelse av deres krenkelseserfaringer!

Takk for at dette viktige temaet løftes frem! Jeg opplever at debatten rundt dette er veldig relevant og helt nødvendig!