Jeg - grunnfjellet ditt. Jeg er her fremdeles. De første byggesteinene. Av vonde og gode erfaringer. Noen ganger fikk jeg det jeg ikke skulle ha. Andre ganger fikk jeg ikke det jeg trengte for å utvikle meg, mestre og kjenne livsglede. Erfaringene formet mitt ubevisste kart og kompass. Mitt indre selvbilde og mitt bilde av verden på utsiden. Indre og ytre erfaringer satte sporene som gjentok; jeg er ikke verdt å elske.  Fortiden fortsetter i nåtiden, for deler av kompasset mitt, som ubevisst er innstilt etter fortidens kart, er ikke oppdatert til nåtiden. Selv om jeg som voksen i dag vet at jeg kan og bør være glad i meg selv, akkurat slik jeg er, kan de sterke følelsene og sansene fra barndommen plutselig overskylle meg og sette meg ut. Erfaringene har satt spor i fornemmelser, sanser og følelser, i den grunnleggende opplevelsen av hvem jeg er. Overgrep, fysisk og psykisk vold, fravær av trygghet og varme formet meg - selvfølelsens grunnfjell;  jeg = verdiløs. De vonde erfaringene skapte sprekker i grunnen. Erfaringene var og er er så vonde at jeg som barn, ikke hadde mulighet til å integrere dem i meg selv. I tillegg manglet jeg støtte fra omsorgspersoner utenfra til å håndtere det umulige.                                                                                                                                                                                                Livserfaringer, både vonde og gode, som integreres, er med på å bygge vårt livs fjell fra grunnen, gjør grunnfjellet mer fast og sammenvevd.  Erfaringer som overvelder oss, fordi de er så vonde og fordi vi mangler støtte til å håndtere sansninger og følelser som overskyller oss, skaper derimot så stort stressnivå i organismen at denne naturlige integreringsprosessen bryter sammen.  I stedet for å gjøre fjellet sterkere, skaper erfaringene sprekker i grunnen.  Akkurat som ulmende og ukontrollerbar lava kan disse lagrede traumeminnene trigges i nåtiden, mer eller mindre bevisst, da de ikke er lagret som integrerte minner. Da bryter fortidens levende minner frem som lava gjennom sprekkene og setter begrensninger for mine muligheter i nåtiden. Som voksen er jeg plutselig tilbake gjennom følelser og sanser i en barnekropp fylt av frykt, skam og misstillit. Om dette skjer så ofte i hverdagen at det setter begrensninger for din daglige fungering og for trygg og god tilknytning med menneskene rundt deg, så styrer fortidens kart og kompass fortsatt livet ditt.                                                                                                                                                                                                                                                                                          Jeg, barnet du en gang var, bærer du fremdeles med deg gjennom lagrede erfaringer i grunnfjellet ditt. De integrerte erfaringene ble en del av mitt tidlige kart og kompass hvorfra jeg utviklet meg videre sten på sten til den jeg er i dag. Men deler av kompasset mitt ble også formet av overveldende erfaringer og overbeviste en del av meg om at jeg ikke er elskbar og at verden er et farlig sted. Jeg trenger et justert kompass som viser at hele jeg er elsket slik jeg er, med alle mine erfaringer. Jeg trenger et kart som viser meg hvem jeg er uten tillagte merkelapper og uten å være definert av mine vonde erfaringer, men heller som hele den jeg er, med alle mine erfaringer på godt og vondt.  Jeg trenger en som vil hjelpe meg til å ta av meg merkelappene å se virkeligheten slik den faktisk var for meg (og fremdeles er i minnene). Den virkeligheten trenger jeg å integrere for at sansninger, fornemmelser og følelser her og nå skal kjenne forskjell på virkeligheten den gang da og virkeligheten jeg befinner meg i her og nå. For at kropp og sinn skal oppleve at det som var farlig den gang da ikke automatisk er farlig her og nå. For å forstå at tiden har gått videre og at min virkelighet har forandret seg i takt med tiden. Jeg trenger hele kompasset mitt. Det hjelper ikke alene å bare forstå at jeg er verdifull. Jeg trenger å oppleve det i hele meg, som en fysisk erfaring. Jeg har behov for at mine fornemmelser, sanser og følelser her og nå samsvarer med det jeg faktisk erfarer her og nå. For å utvikle dype og sunne relasjoner, for å mestre, kjenne glede, kjenne mening og for å opplevelse nye erfaringer i nuet. Gode erfaringer som hjelper meg å vokse ut av fortiden og inn i nåtiden.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         En nåtid som ikke styres av en vond fortid gir muligheter for en god fremtid. Jeg er fremdeles liten i deg og trenger ditt sunne kart og kompass til å vokse og utvikle meg, så jeg kan smelte sammen til et helt jeg i nåtiden. Være hel og sammenhengende i min identitet;  der jeg, barnet - fortiden, hviler i fortiden, fordi jeg er elsket, fordi min sanne virkelighet er erkjent,  der nåtid er her og nå og der fremtid bygges med riktig justert kart og kompass og oppdateres på bakgrunn av nye erfaringer i nuet.                                                                                                                                                                                                                                                                                        Ingen barn kan utvikle en sunn og trygg identitet uten støtte. Heller ikke det barnet i deg som fremdeles sitter fast i fortidens traume. Det trenger din støtte. I de sunne delene av din identitet som har utviklet seg og vokst opp har du i ditt voksne jeg tilgang på et sunt kart og kompass. Ved å invitere de ubearbeidede barndomserfaringene  inn i et trygt og støttende rom kan du omfavne disse barnedelene og anerkjenne opplevelsene ut ifra barnedelenes perspektiv og gi barnet (barndomsminnene) nye opplevelser av å være elsket slik det er og la det redde barnet i deg erfare at traumet som skjedde ikke skjer lenger. Tryggheten vil vokse.